Europeiske aksjer er på rekordnivåer. Sterke resultater har så langt veid tyngre enn risikoene

Europeisk rekord

STOXX 600 avsluttet den første uken i august på rekordhøye 662,89 poeng (per 7. august 2026), noe som markerte den fjerde uken på rad med oppgang. Denne utviklingen ble drevet ikke bare av STOXX 600, men også av de fleste europeiske indeksene, særlig av de finansielle resultatene til store selskaper, som viste seg å være den viktigste vekstmotoren. Ifølge LSEG-data forventes selskapene i indeksen å øke resultatene for andre kvartal med mer enn 22 %, noe som vil være den raskeste veksten siden slutten av 2022. [1] Interessant nok viste estimatene fra mai en vekst på bare rundt 12 %. Økonomiske data fra den andre siden av Atlanterhavet var også positive for Europa. Det amerikanske arbeidsmarkedet svekket seg noe, noe som reduserte bekymringene for at sentralbanken ville stramme inn pengepolitikken. Til tross for den positive utviklingen falt STOXX 600-indeksen senere noe tilbake fra toppnivåene, med 0,25 %, men den holdt seg nær rekordnivåene. Per 12. august 2026 var den på 660,42 poeng. Det siste året har indeksen steget med mer enn 20 %, mens oppgangen de siste fem årene var på nesten 39 %.*

Kilde: Google Finance*

Teknologi og kunstig intelligens som hoveddriver

Selskaper innen teknologisektoren, som var blant de best presterende delene av indeksen, bidro mest til de historisk høye nivåene. CNBC påpekte at de fem best presterende europeiske aksjene i år er knyttet til halvledersektoren. Disse inkluderte Soitec, AT&S, Technoprobe, Aixtron og det fransk-italienske selskapet ST Microelectronics. Veksten deres viser at massive investeringer i kunstig intelligens ikke lenger er forbeholdt USA alene, mens investorene særlig verdsetter det store antallet ordre og, takket være lavt tilbud og høy etterspørsel, potensialet for positive resultater i fremtiden. Noen selskaper møtte imidlertid også veggen her og falt fra toppnivåene etter en kraftig oppgang. Slike utviklingstrekk viser at selv om teknologisektoren er viktig, er forventningene også svært høye.

Veksten handler ikke bare om teknologi

Styrken i europeiske aksjer var ikke utelukkende basert på teknologi, og banker, energiselskaper og helseselskaper leverte også sterke resultater. Ifølge CNBC fikk banksektoren drahjelp av en robust økonomi, fortsatt sterke rentemarginer og økt aktivitet i finansmarkedene. Energiselskapene nøt på sin side godt av høyere olje- og gasspriser, som er knyttet til spenningene i Midtøsten. Helsevesenet ble støttet av resultatene fra enkelte selskaper, som danske Genmab. Byggesektoren lå heller ikke etter og nøt godt av sterk etterspørsel etter bygging av datasentre. Et godt eksempel er produsenten av byggematerialer Kingspan. Resultatsesongen viser imidlertid også at gode tall ikke lenger automatisk betyr vekst i aksjemarkedet. Et eksempel er det tsjekkiske forsvarsselskapet CSG, som svekket seg på børsen til tross for inntekter over forventningene, eller det tyske forsikringsselskapet Munich Re. Reuters peker derfor på at selv om fundamentale forhold fortsatt er sunne, reduserer høyere verdsettelser investorenes toleranse for skuffelser.

Rekordene har ennå ikke visket ut de geopolitiske risikoene

Bak rekordverdiene i europeiske aksjer ligger et ubehagelig paradoks. Markedet stiger til tross for usikkerhet rundt energiforsyningen i forbindelse med Hormuzstredet, der bare noen få skip passerer gjennom dette viktige transportknutepunktet, med et ti-dagers gjennomsnitt på bare 11 fartøy. Mens høyere råvarepriser hjelper energiselskapene, utgjør de en utfordring for økonomien – fra økende inflasjonspress og stigende kostnader til komplikasjoner med å lette pengepolitikken. Ifølge analytikere er energisektoren fortsatt en av de største kortsiktige risikoene for europeiske aksjer. Foreløpig er investorene i stand til å se bort fra geopolitiske spenninger nettopp på grunn av selskapenes sterke finansielle resultater.

August brakte nedgang

Fra et historisk perspektiv er det interessant at det europeiske aksjemarkedet startet august 2026 på rekordnivåer. Denne sommermåneden har et rykte for å være en svakere periode i Europa, og derfor forbindes den med den såkalte «augustforbannelsen». Det er ikke fundamentalt sett en dårlig måned; snarere var det årene hvor ekstraordinære hendelser fant sted i denne måneden som førte til store nedganger. For eksempel registrerte EURO STOXX 50-indeksen nedganger på omtrent 9 til 14 % i de respektive månedene i 1990, 1997–1998, 2011 og 2015*, med den russiske finanskrisen, finanskrisen i Asia og den europeiske gjeldskrisen blant årsakene. En annen faktor kan være lavere likviditet i høytidssesongen, og dersom det samtidig kommer viktige nyheter, kan kursbevegelsene bli mer markante. August i år er interessant i denne sammenhengen nettopp fordi europeiske aksjer allerede er på rekordnivåer og samtidig står overfor geopolitisk risiko, mens de på den andre siden har en sterkere resultatsesong bak seg denne gangen. Det er imidlertid fortsatt flere uker igjen til slutten av måneden, og disse kan bringe med seg ulike hendelser.

* Tidligere resultater er ingen garanti for fremtidige resultater.

[1] Fremoverskuende uttalelser er basert på antakelser og nåværende forventninger, som kan være unøyaktige, eller på det nåværende økonomiske miljøet, som kan endre seg. Slike uttalelser er ingen garanti for fremtidig utvikling. De innebærer risiko og annen usikkerhet som er vanskelig å forutse. Resultatene kan avvike vesentlig fra det som er uttrykt eller antydet i fremoverskuende uttalelser.

Denne teksten utgjør markedskommunikasjon. Den utgjør ikke noen form for investeringsrådgivning eller investeringsanalyse, og heller ikke et tilbud om noen transaksjon som involverer et finansielt instrument. Innholdet i teksten tar ikke hensyn til lesernes individuelle omstendigheter, erfaring eller økonomiske situasjon. Tidligere resultater er ingen garanti eller prognose for fremtidige resultater.