Kakaomarkedet kjølte seg kraftig ned. Afrikanske land reagerer på prisfall og overskudd av lagre

I løpet av 2024 steg kakaoprisene til historiske nivåer, og på et tidspunkt oversteg de til og med grensen på 12 000 USD per tonn. Siden da har situasjonen endret seg dramatisk, og prisene har gradvis falt under 4 000 USD. Bare siden begynnelsen av året har kakao mistet mer enn 43 %, og per 16. mars 2026 lå prisen på de løpende kontraktene CC1 på den amerikanske ICE futures-børsen på 3 396 USD. Sett på et årsgraf var kontraktene ned 58 %. I et 5-årsperspektiv var de imidlertid i pluss med 35 %. Det kraftige prisfallet bekreftes også av rapporter fra finansmarkedene, som viser at kakao nådde flerårige bunner på børsene i London og New York.*

Utvikling av prisene på løpende kakaokontrakter CC1 de siste 5 årene. Kilde: Trading View*

Lettelse for avlingen

En av hovedårsakene til prisfallet er bedre produksjonsutsikter i Vest-Afrika. Ifølge Reuters har de siste ukene brakt over gjennomsnittlig nedbør i «kakaoregionene», noe som har forbedret veksten av kakaofruktene og økt forventningene om høyere avlinger. Værforhold var blant de viktigste faktorene bak prisveksten i tidligere år, da tørke og sykdommer skadet avlingene betydelig. Ifølge analytikere bekrefter dette den klassiske dynamikken i råvaremarkeder, der perioder med ekstremt høye priser ofte etterfølges av raske korreksjoner.

Endring i markedsbalansen

Prisfallet fører imidlertid med seg nye problemer i forsyningskjeden. Som følge av langsommere kjøp fra handelsaktører hoper innhøstede kakaobønner seg opp i lagre og forringes. Denne utviklingen oppsto i en kombinasjon av fallende priser og svakere interesse fra sjokoladeprodusenter. Problemet ligger i selve salgssystemet i Vest-Afrika. Ifølge Reuters fastsetter myndighetene der faste priser på avlingen allerede i begynnelsen av sesongen. Når verdensmarkedsprisene endrer seg raskt, skaper et slikt system betydelig spenning mellom bønder, handelsaktører og staten. I noen tilfeller nekter handelsaktører å kjøpe kakao til høyere priser enn gjeldende markedsverdi, noe som fører til at deler av avlingen ikke når markedet i tide. Denne situasjonen rammer til slutt bøndene mest, som allerede har solgt avlingen sin til staten, men på grunn av manglende etterspørsel ikke får betalt. En bonde måtte for eksempel selge en stor del av avlingen til ulovlige sandutvinnere, ettersom salget de siste årene har falt fra 300 sekker til 50.

Tiltak i priser og handelssystem

For å stabilisere sektoren har Ghana og Elfenbenskysten, som sammen produserer omtrent 60–70 % av verdens kakao, begynt å iverksette tiltak. Ifølge Reuters har myndighetene i Elfenbenskysten besluttet å redusere innkjøpsprisen for bønder betydelig, og i den nye sesongen kan den falle med mer enn halvparten. Dette vil bety en reduksjon til omtrent 800–1 000 CFA (1,45–1,81 USD) per kilogram fra tidligere 2 800 CFA. Dette skjedde etter at det ble besluttet at kakao ikke lenger er en hovedavling, men en sekundær avling. Dyrkingssesongen er også endret – nå fra mars til august (tidligere april til september), og i tillegg vil staten kjøpe 100 tusen tonn usolgt kakao fra bøndene for en halv milliard USD. Et lignende tiltak ble også gjort av Ghana, som reduserte den garanterte prisen til bønder med omtrent 28 %. Målet med disse tiltakene er å bringe innenlandske priser nærmere dagens globale markedsforhold og gjenopprette interessen fra handelsaktører.

Reformer i markedet

Statene har også begynt å vurdere endringer i et bredere perspektiv. For eksempel vurderer Elfenbenskysten endringer i systemet for salg av kakao gjennom langsiktige kontrakter. Ifølge Reuters diskuteres også muligheten for mer direkte salg av kakao til produksjonsselskaper eller styrking av rollen til innenlandske handelsaktører. Analytikere påpeker at disse reformene kan endre hvordan det globale kakaomarkedet fungerer fundamentalt. Samtidig advarer de om at stabilisering av sektoren ikke vil være enkel, siden markedet er sterkt avhengig av global etterspørsel etter sjokolade. Den videre utviklingen vil derfor ikke bare avhenge av beslutninger fra afrikanske myndigheter, men også av hvordan forbruket av sjokoladeprodukter utvikler seg på verdensmarkedene.

* Tidligere resultater er ingen garanti for fremtidige resultater