Kjernekraft er i økende grad i søkelyset. Meta har sikret en ny andel

Den amerikanske giganten har tatt sine KI-satsinger til neste nivå ved nylig å inngå nye avtaler med tre energiselskaper: Vistra, TerraPower og Oklo. Dette trekket vil sikre leveranser av kjernekraft til høyytelses datasentre, i forbindelse med hvilke Meta i økende grad styrker sin innsats, spesielt innen utviklingen av superintelligens. Ett slikt prosjekt er den massive Prometheus-superklyngen i delstaten Ohio. Den forventes å settes i drift i år, med teknologien fordelt over flere mindre databygninger og brukt til å trene avanserte modeller. De nyeste kontraktene vil tilføre 6,6 gigawatt elektrisitet til energisystemet i løpet av det neste tiåret, noe som ville bety strøm til omtrent tre kvart million husholdninger. Meta har bygget sin infrastruktur over lang tid, og klarte allerede sommeren i fjor å signere en lignende kontrakt med varighet på opptil 20 år. Kontrakts­partneren Constellation Energy vil begynne å levere selskapet strøm fra et kjernekraftverk i Illinois fra og med neste år.

Big Tech og kjernekraft

Meta er ikke den eneste, og beslutningene deres inngår i en bredere trend med å sikre kjernekraft som energien som driver kunstig intelligens. Teknologilederen Microsoft har signert en avtale med Constellation Energy som vil støtte gjenopplivingen av det kontroversielle kjernekraftverket Three Mile Island. Samtidig vil Google, i tillegg til å investere i utviklingen av små modulære reaktorer, også finansiere selskapet Elementl Power i utviklingen av tre områder, som hver skal produsere 600 megawatt elektrisitet. Google vil også ha mulighet til å kjøpe dem. Små modulære reaktorer har også tiltrukket seg Amazon, nærmere bestemt deres Amazon Web Services-divisjon. Selskapslederne er enige om at kjernekraft er nødvendig for den raske utviklingen av kunstig intelligens og for å møte dens behov. Ser man på anslagene for energiforbruk, forventer for eksempel Goldman Sachs at datasentre innen slutten av tiåret vil “bidra” med 8% av den totale etterspørselen i USA. I dag ligger tallet på 3%. Et annet perspektiv ble presentert av Rystad Energy, som forventer etterspørsel på nivå med Tyrkias forbruk, som er omtrent 290 terawatt-timer.

Milliarder inn i energi

Kunstig intelligens har opplevd en boom de siste årene, og investeringene i den telles allerede i titalls milliarder dollar. Meta alene planlegger å investere totalt 600 milliarder innen 2028, mens ifølge Investing-portalen rundt 500 milliarder USD skal strømme inn i sektoren bare i år fra andre aktører som Microsoft, Amazon, Alphabet, samt Oracle og CoreWeave. Moody’s forventer at, i tillegg til banker, vil også investorer delta i disse investeringene gjennom verdipapirer støttet av ulike former.

Gamle kraftverk som nye muligheter?

Fornyet interesse for kjernekraft åpner også dører for selve sektoren, som for noen år siden trådte i bakgrunnen til fordel for naturgass. Kravene er i endring, og allerede bygde kjernekraftverk er derfor en mer økonomisk beslutning, ettersom kapitalintensiteten deres er langt lavere enn bygging av nye reaktorer. Dette støttes ytterligere av kontrakter med teknologiledere, slik tilfellet er med Three Mile Island eller Duane Arnold-kraftverket under ledelse av NextEra, som ifølge CNBC mener at de takket være boomen raskt vil kunne finne samarbeidspartnere. Foreløpig fremstår situasjonen som gunstig for sektoren, noe som også kan gjenspeiles i aksjemarkedene, og enkelte selskaper kan bli et interessant tillegg i porteføljer.[1]

Gamle bekymringer har ikke forsvunnet

I tillegg til støtte fra privat sektor har kjernekraft også støtte i regjeringen, ettersom Donald Trump, ifølge CNBC, åpent fremmer synet om at produksjonen i USA må økes. Selv om alt kan virke som en god løsning, har denne energikilden sine fallgruver. Først og fremst er det tanken som mange lekfolk får når kjernekraftverk nevnes — ulykker som tidligere har forårsaket enorme skader. En annen hindring er håndteringen av avfall, som forblir radioaktivt i mange tiår. I USA finnes det for tiden bare en midlertidig løsning, nemlig lagring nær kraftverkene, som er ineffektiv på lang sikt, miljømessig risikabel og kostbar. En permanent løsning er fortsatt ikke i sikte, og viljen til å endre denne situasjonen er svak. Små modulære reaktorer presenteres som en god “erstatning” for store kraftverk og kan bruke resirkulert brukt brensel. Utviklingen deres er fortsatt “i sin spede begynnelse,” med bare to slike moduler i drift per i dag, og selv de befinner seg i Kina og Russland. Ifølge en uttalelse fra den tidligere lederen av USAs Nuclear Regulatory Commission til BBC, er de fleste modulene kun teoretiske og er ikke engang i testfase.[2]

[1, 2] Fremtidsrettede uttalelser er basert på forutsetninger og nåværende forventninger som kan være unøyaktige, eller på det nåværende økonomiske miljøet, som kan endre seg. Slike uttalelser er ingen garanti for fremtidig ytelse. De innebærer risiko og andre usikkerhetsmomenter som er vanskelige å forutsi. Faktiske resultater kan avvike vesentlig fra dem som er uttrykt eller implisert i enhver fremtidsrettet uttalelse.